En liste over de største kvinnene i historien vil alltid i høyeste grad være subjektiv, men kvinnene på denne listen har uten tvil vært store ledere, krigere, visjonære, eller humanister.
5. Emmeline Pankhurst 1858 – 1928
Emmeline Pankhurst var en britisk kvinnesakskvinne og politisk aktivist. Hun grunnla Women’s Franchise League i 1889, etterfulgt av Women’s Social and Political Union i 1905. Sammen med sine døtre Christabel og Sylvia, samt flere andre, kjempet hun for kvinners stemmerett.
Hun var sentralt medvirkende i å sette kvinner i arbeid under første verdenskrig, for å ta over jobber som ble stående ledige da mennene dro for å kjempe ved fronten. På denne måten fikk hun bevist at kvinner kunne gjøre samme arbeid som menn og fortjente å få en stemme i det offentlige liv.
I 1918 bar endelig arbeidet frukter da kvinner over 30 år fikk stemmerett i Storbritannia. Senere samme år fikk kvinner over 21 år rett til å bli medlemmer av parlamentet, til tross for at de fortsatt ikke hadde lov til å stemme. Det var ikke før i 1928 at kvinner endelig fikk samme stemmerett som menn.
4. Marie Curie – 1867–1934
Marie Curie, eller Madame Curie som hun også blir omtalt som, var den første kvinnelige fysiker som vant Nobelprisen i fysikk (1903) og Nobelprisen i kjemi (1911)
Hennes prestasjoner inkluderer etablering av en teori om radioaktivitet (et begrep som ble oppfunnet av henne), teknikker for å isolere radioaktive isotoper og oppdagelsen av to nye grunnstoffer : polonium (oppkalt etter hennes hjemland Polen) og radium.
Marie Curie ble født i Polen som på den tiden var okkupert av det Russiske Keiserdømmet. Under oppveksten døde moren hennes av tuberkukolse. På skole utmerket hun seg gjennom sin enorme minnekapasitet og arbeidsmoral.
Hun flyttet senere til Frankrike hvor hun studerte på College Sevigne.
3. Joan of Arc – 1412–1431
Joan of Arc ledet motstanden mot den engelske invasjonen av Frankrike under Hundreårs-krigen, og regnes som en nasjonalhelt i Frankrike.
Historien forteller at Joan of Arc opplevde at hun fikk et kall fra gud og følte at det var hennes guddommelige plikt å frigjøre sitt land fra England.
Uniformert som en mann, og med hårklipp som en mann, gikk hun i spissen og ledet de franske styrkene til seier i “The Battle of Orleans” i 1429.
2. Rosa Parks 1913–2005
Rosa Parks var en Afroamerikansk syerske og regnes som en av pionerene innenfor kampen mot raseskille i USA på 1950 tallet.
Den 1 desember 1955 i Montgomery, Alabama nektet Parks å gi fra seg setet sitt i bussen hun satt på. På den tiden var bussene segregerte, med en del for fargede og en del for hvite. Parks satt i delen for fargede, men en hvit mann gjorde krav på plassen hennes fordi den hvite delen av bussen var full.
Parks nektet å flytte seg, ble arrestert, dømt og fengslet. Kvelden etter hendelsen samlet en gruppe med 50 ledere i det fargede miljøet seg, for å diskutere mulige aksjoner. Med i gruppen var blant annet den på det tidspunktet ukjente Martin Luther King Jr.
Som følge av hendelsen, gjennomførte hele det afroamerikanske miljøet en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery. Dette førte til at mange busser ble stående i månedsvis helt til lovene som tillot segrering ble opphevet.
I 1996 ble Parks beæret med prisen “Presidential Medal of Freedom” av President Bill Clinton og i 1999 ble hun tildelt Kongressens Gullmedalje.
I 2001 ble hun dedikert en park og et museum i Montgomery.
1. Florence Nightingale 1820 – 1910
Florence Nightingale, også kjent som “The Lady with the Lamp”, var en pioner innen moderne sykepleie, samt forfatter og renomert statistiker. Hennes viktigste bidrag var hennes rolle i grunnleggelsen av det moderne sykepleiefaget. Gjennom sitt arbeid ble hun et lysende eksempel for sykepleiere over hele verden ved å fokusere på medfølelse, engasjement for pasientbehandling, og effektiv sykehusledelse.
Hennes mest kjente bidrag kom under Krimkrigen, som ble hennes sentrale fokus da rapportene begynte å strømme tilbake til Storbritannia om forferdelige forhold for de sårede. Nightingale mente de høye dødsratene i sykehusene skyldtes feil- og underernæring, samt utmattelse blandt soldatene. Hun og hennes landsmenn begynte derfor med grundig rengjøring av sykehus og utstyr, samt omorganisering av pasientbehandlingen, noe som førte til redusert dødeligheten.
